I det første steget i modellen, så er dette idéer som tar utgangspunkt i reelle behov hos innbyggerne og/eller fra ansatte i tjenesten. Videre vil involvering av relevante aktører gjennom anerkjente metoder og verktøy være viktig for å virkelig forstå behovet, slik at løsningen blir best mulig. Dette er både effektivt og kostnadsbesparende, da det ikke er ideelt og bærekraftig å utvikle en løsning som ingen har behov for. Videre i prosessen vil det forhåpentligvis foreligge en innovasjon som skal bringe frem noe nytt, være nyttig og som skal nyttiggjøres. Det at den skal nyttiggjøres går inn i det som er den siste «i-en»; implementering. Uten en implementering i det nasjonale eller internasjonale markedet er ikke innovasjonen verdt noe, og det er ofte denne delen av prosessen som er den mest krevende. Implementeringen er basert på testing i lab, simulering og reelle situasjoner.

Samskaping er avgjørende for å lykkes
For å lykkes med utviklingen av nye bærekraftige helseteknologiske løsninger er vi avhengige av å samarbeide. Begrepet «samskaping» har blitt et utbredt begrep de siste årene, og er noe vi har dratt inn i visjonen vår. Dette er fordi vi sammen skaper morgendagens helseteknologiske løsninger. Dette tankesettet danner grunnlaget for vår rolle som pådriver, fasilitator og møteplass, da vi jobber aktivt med å være koblingsboksen mellom offentlig sektor, privat sektor, akademia og innbyggerne. Denne modellen kalles for «quadruple helix» og er illustrert i figuren under.